Søskenkjærlighet

Det er noen ting som jeg hadde unt alle foreldre som bare har ett barn, og kanskje også de som har vanlige søsken å oppleve (noen gjør nok det).
Det er rørende hvordan disse to små vi har bryr seg om hverandre.

Her om dagen var jeg med L til lege for allergisjekk, samtidig var M hjemme med feber. Da L og jeg kom tilbake hadde M blitt lagt for luren sin allerede.

"Nonius i dua? (stua)" spurte L. "Nei, sa vi, han sover og det skal du også nå".

Så la vi han ned, og har ikke før kommet ut før vi hører han roper: "Nonius, Nonius, Nonius!"
Helt til broren svarer han (noe uforståelig for oss). Så blir de tydeligvis fornøyd og rolig over at de er der de er begge to, og legger seg til å sove. Utrolig nok, siden M hadde sovet en times tid allerede!

Det fins utallige andre eksempler også, blant annet kan vi ikke gi noe til en av dem uten at den andre også skal ha. Av og til tar de saken i egne hender også, før du har rukket å gi f.eks et rundstykke til som broren kan få, så har de delt opp det første de fikk og lagt glad avgårde..

<3 <3

Hjemmebursdag x 3 ++

I år har det blitt bursdagsfeiringer i fleng, siste gaven kom i hus nå sist lørdag. Man kan trygt si at gutta har blitt godt kjent med konseptet om pakker.

Faktisk så hender det at det blir spurt om "meje pakke?" sånn i tilfelle vi foreldre skulle ha glemt noen rundt omkring.

Selve dagen forløp rolig med kun en bestefar som gjest (en meget populær sådan). Kake og verdens fineste togbane var mer enn nok den dagen.

Barnehagebursdag

I barnehagen som gutta går i har de et bursdagsskap. Fylt til randen av kroner, artige hatter, kapper osv. Og de har bursdagsstol, eller som vi kaller det bursdagstrone.

Den 1. oktober ble gutta våre 2 år! Som en del av feiringen fikk de da innta tronen, og vi foreldre har prøvd å gjøre statskupp siden...

Vi har hatt en ganske syk gutt siden fredag. Men han har vært hjemme på permisjon i dag, og vi håper på å få han med hjem i løpet av kort tid!

Sauer er allrighte dyr

Geiter også tydeligvis...













Og maten smaker så godt når man spiser den ute!

Norge i rødt, hvitt og blått.

I dag har vi feiret med gode venner, og spist mye god mat.
Blant annet denne kaka.

Gutta klare for dagen, ganske utålmodige etter å ha vært inne hele formiddagen. Mamma og pappa hadde så mye å ordne med. ;-)

Snart påskeferie

En liten forsmak på påskestemning herfra.
Vi var på hyttetur forrige helg, og da var det strålende vær!

Forhåpentligvis får vi sett litt til sola i påsken også...

Akkurat nå er alle hankjønn i heimen sjuke med omgangssjuke, så tanken på påskeferie er forlokkende (så fremt vi er friske alle mann)!

Sleepless in Oslo

Soving i barnehagen er en utfordring. Det går litt opp og ned (bokstavlig talt tror jeg), og i dag fikk jeg beskjed om at M ikke hadde sovet overhodet!

Forferdelig sliten liten kar, selv om han var på godt lag da jeg hentet guttene.
Det var bare en ting å gjøre; hans del av vogna ble lagt i sovestilling, og smokken fikk bli med hjem. Etter 70 meter var ungen i drømmeland.

Vogna ble med møye lirket opp trappa og ut på verandaen.
Så hadde mor litt hjelp med husarbeidet, mens broren sov.















Så våknet stakkaren med ett hyl, men våken var han nok ikke likevel. Her ligger han og synes synd på seg selv.

Pasta Rigatoni

Barnehagestart

Omsider fikk vi barnehageplass. Håpet hadde svunnet litt hen om at vi kom til å få noe som helst før etter sommeren, men så ramlet det ned et brev i postkassa om at gutta skulle begynne i barnehagen like rundt hjørnet her. Det var ikke fritt for at gleden var stor.

Så var det til med merking av klær, innkjøp av flere sådanne og litt annet ekstrautstyr som man må ha når man begynner i barnehagen.

Selv om gutta kanskje ikke skjønte hva som skulle skje mandag 9. mars, så skjønte de nok kanskje at det var noe på gang da alle sammen skulle ut av huset samtidig tidlig en morgen.

"Hva skal vi nå 'a?"

"Barnehagen er litt sånn, er det ikke?"

Barnehagen er helt "ny" (renovert iallefall), og gutta ser ut til å trives godt der allerede fra første stund. Ingen sure miner når mamma og pappa ikke er der, og ikke noe spesielt med skriking når vi går heller. Litt tilvenning av sovinga i barnehangen må til, for der er det veldig annerledes, men det ser ut som det går seg til det og nå.

De som jobber i barnehagen virker veldig hyggelige. Nå er vi så heldige å være blant de første som starter, så det er enda mange voksne i forhold til barn, og det er sikkert bare en fordel. Gutta har allerede gjort seg godt kjent i barnehagen, og er ikke redd for å utnytte hele den tilgjengelige plasse, om det måtte være å hjelpe å ta ut av oppvaskmaskinen, leke med de "store" barna sine leker, eller sirkle rundt bursdagsskapet (som har ballonger og stjerner på seg, og er stort sett noe av det første de går til når de kommer inn).

Utfordringen til mamma og pappa nå er å klare å holde underholdningsnivået oppe når de er hjemme. Det kan virke som om det plutselig er litt mindre å gjøre her hjemme nå. Færre nye og spennende leker, og mindre plass. Men det skal nok gå seg til det og.

Barnehagen er godkjent.

Morsdag...

Sove lenge.
Lytte til lydene av to små gutter, og en ganske mye større "gutt".
Kaffe på sengen av stor "gutt".
Stå opp til blide unger som roper "MAMMA" når de ser meg.
Skjønne at mannen finner på et påskudd, bare for å komme seg ut og kjøpe blomster til MEG.
Spise deilige vafler hos gode venner.
Se ungene få prøve seg litt på å sosialisere med en skjønn toåring.
Gi to fornøyde unger middag, og så legge dem, gode og trygge i sengene sine.
Spise indisk takeaway, og litt godteri som mannen har kjøpt inn.

Perfekt morsdag vil vel de fleste være enig i.

Men det beste; takknemlighet over de flotte barna jeg er mor til!

Forsinket nabovarsel

Kjære naboer! Som dere kanskje vet allerede, så fikk vi to tvillinggutter i oktober 2007.

Frem til nå har det ikke vært forferdelig mye bråk med dem, men det aner oss at dere kanskje begynner å merke at vi er blitt flere her hos oss.
Dels skyldes dette utvikling av egenvilje, evne til å ta seg frem på to bein, all moroa man kan ha med å kaste objekter i gulvet, samt at vi viser til vedlagte bilde.

Dersom det blir for ille, så får dere ta kontakt med oss, så skal vi se hva vi kan gjøre. Vi kan imidlertid ikke love fullstendig fred og ro før ungene har flyttet ut; estimert tidspunkt om ca 17-18 år.

Kosebamsen min

L er fryktelig glad i å kose, med alt og alle (omtrent alle da, han trenger nok litt tid til å bli varm i trøya om du ser han for første gang).

Til jul fikk han ny hjemmestrikket bamse av bestemor, og den ble han veldig glad i ved første øyekast.

Broren fikk selvsagt sin egen bamse, men han har ikke helt skjønt vitsen med å kose på døde ting ennå.

"Takk for det gamle!"

Lite livstegn fra vår kant, nærmest bokstavlig talt.

Hele familien ble sjuk i løpet av jula, så det var en relativt redusert gjeng som tuslet seg inn i oppgangen 1. nyttårsdag. Heldigvis går slikt over, og nå er hverdagen her igjen.

Har ikke fått lastet opp alle bildene fra kameraet ennå, men har et bilde fra nyttårsaften. Min klagesang over sjukdom kan nok spores i blikket til de avfotograferte, i alle fall hos den observante leser.



















Takk til våre fantastiske familier som har tatt i mot oss til tross for smittefare, og som har gitt pleie og omsorg til liten og stor!