Dette uttrykket er jo nærmest forslitt når det gjelder å beskrive hvordan det er å ha tvillinger, men likevel mye hold i det (som de fleste forslitte fraser har).
Jeg lurer nå litt på om det likevel best kan beskrives som trippel glede, eller kanskje må det multipliseres ytterligere? Å sitte her med to småtroll som er så perfekte på alle måter, og likevel helt forskjellige er bare helt ubeskrivelig!
Legger ved et bilde av en begeistret mor med trolla i armene. Den observante leser vil muligens merke seg bustete hår og litt Tikka masala-saus i munnviken på mor, og det er vel strengt tatt ikke annet å forvente av en tvillingmamma... ;-)
