Barnehagestart

Omsider fikk vi barnehageplass. Håpet hadde svunnet litt hen om at vi kom til å få noe som helst før etter sommeren, men så ramlet det ned et brev i postkassa om at gutta skulle begynne i barnehagen like rundt hjørnet her. Det var ikke fritt for at gleden var stor.

Så var det til med merking av klær, innkjøp av flere sådanne og litt annet ekstrautstyr som man må ha når man begynner i barnehagen.

Selv om gutta kanskje ikke skjønte hva som skulle skje mandag 9. mars, så skjønte de nok kanskje at det var noe på gang da alle sammen skulle ut av huset samtidig tidlig en morgen.

"Hva skal vi nå 'a?"

"Barnehagen er litt sånn, er det ikke?"

Barnehagen er helt "ny" (renovert iallefall), og gutta ser ut til å trives godt der allerede fra første stund. Ingen sure miner når mamma og pappa ikke er der, og ikke noe spesielt med skriking når vi går heller. Litt tilvenning av sovinga i barnehangen må til, for der er det veldig annerledes, men det ser ut som det går seg til det og nå.

De som jobber i barnehagen virker veldig hyggelige. Nå er vi så heldige å være blant de første som starter, så det er enda mange voksne i forhold til barn, og det er sikkert bare en fordel. Gutta har allerede gjort seg godt kjent i barnehagen, og er ikke redd for å utnytte hele den tilgjengelige plasse, om det måtte være å hjelpe å ta ut av oppvaskmaskinen, leke med de "store" barna sine leker, eller sirkle rundt bursdagsskapet (som har ballonger og stjerner på seg, og er stort sett noe av det første de går til når de kommer inn).

Utfordringen til mamma og pappa nå er å klare å holde underholdningsnivået oppe når de er hjemme. Det kan virke som om det plutselig er litt mindre å gjøre her hjemme nå. Færre nye og spennende leker, og mindre plass. Men det skal nok gå seg til det og.

Barnehagen er godkjent.