Det lyser i stille grender...

Det mørknes ute, og snart kan man vel si at julehelgen har startet.
Julestemningen har holdt seg litt på avstand i år, men jeg kjenner at den vil komme som en liten tsunami når det nærmer seg enda mer.

Lettere hormonell som jeg er i ammetåka vet jeg at dette kan bli en veldig intens jul. Jeg er alltid lettrørt, men etter at jeg fikk guttene har det blitt reint ille.
Hørte "Det lyser i stille grender" på God morgen, Norge og da måtte jeg gråte en liten skvett ja.

Å se ned på to små skjønninger og høre verset;

"Der låg han med høy til pute,
og gret på si ringe seng.
Men englane song der ute,
på Betlehems aude eng"

Det hele ble ganske sterkt for meg. Samme med sangen "Et barn er født i Betlehem".

"En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn.
Og fødte himmelens kongesønn!
Halleluja, halleluja!

Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom!
Halleluja, halleluja!"

Det virker banalt, men julens budskap og svaret på livets gåte føles så mye nærmere når man akkurat har født selv.

Første helg i advent

Hele familien har vært på sin første overnatting, hos bestemor og bestefar på Kongsberg. En øvelse i spontanitet, noe som viste seg å gå ganske så greit.
Det eneste mamman og pappan glemte å pakke var pysjamaser, men vi hadde da nok klær til at de fikk noe å sove i... ;-) Litt rart var det nok for gutta å være et nytt sted, både amming og flaskemating ble avbrutt av mye kikking på omgivelsene. Bestemor og bestefar har så mange fine lamper og bilder!!!
Både barn, foreldre og besteforeldre koste seg, og det skal bli hyggelig å komme tilbake for å feire jul!

I går var det barnedåp for H og P, og mamma og pappa fikk igjen slått fast at vi trenger betraktelig mer tid på oss før avreise enn det vi foreløpig beregner. Skraping av tjukk is på bilen var f.eks ikke med i beregningen. Vi ankom til tross for dette kirken med grei margin, og ingenting ble glemt (såvidt vi fant ut i løpet av dagen i alle fall).

H og P formelig glitret i sine nydelige dåpskjoler som var sydd i stoff fra diverse stoffbutikker på Grønland, og som så mye annet vi har fått arvet/lånt av de guttene så har vi fått tilbudet om å låne dåpskjoler også...
Et veldig hyggelig selskap med en heftig oppdekking av både mat og kaker skal bli tøft å matche når det blir guttas tur for dåp.
Gutta ble "pyntet" litt opp for anledningen, og skjønne ble de nå etter foreldrenes mening!

Gode og mette styrtet vi hjem for å rydde leiligheten litt for besøk. At besøket seinere ble avlyst var i grunn like greit, alle fire var nok ganske slitne. Rydding har heldigvis aldri vært bortkastet, så det ble en koselig kveld i strøken leilighet og med tent adventslys og julekrans i vinduet!

When you're smiling, the whole world smiles with you

Nå har gutta virkelig fått farten på smilebånda, og forsøk på latter kommer daglig.
Foreløpig er det M som har best grep om latteren, mens L ligger hakket foran på prating og pludring.

De følger hverandre veldig tett foreløpig, så det blir spennende å se hvordan dette fortsetter!

Dobbel glede...

Dette uttrykket er jo nærmest forslitt når det gjelder å beskrive hvordan det er å ha tvillinger, men likevel mye hold i det (som de fleste forslitte fraser har).

Jeg lurer nå litt på om det likevel best kan beskrives som trippel glede, eller kanskje må det multipliseres ytterligere? Å sitte her med to småtroll som er så perfekte på alle måter, og likevel helt forskjellige er bare helt ubeskrivelig!

Legger ved et bilde av en begeistret mor med trolla i armene. Den observante leser vil muligens merke seg bustete hår og litt Tikka masala-saus i munnviken på mor, og det er vel strengt tatt ikke annet å forvente av en tvillingmamma... ;-)

I en sofa fra IKEA

Riktignok ikke fra IKEA, men den nye sofaen vår har kommet i dag.

I skrivende stund driver far med montering (her tar vi vare på de tradisjonelle kjønnsrollene), mens jeg sitter og oppdaterer litt i bloggen.

I dag fikk jeg nemlig det første ordentlige smilet fra L!
Et stort smil til mamma under matingen, da mamman begeistret fortalte at "vi skal få ny sofaaa i dag!" Det falt tydelig i smak for knøttet, som aner at det kan bli mer soving hos mamma og pappa etter at ny sofa er i hus. Da er det jo tross alt plass!!

Første Ekte Smil.

M kom med sitt første ekte smil i kveld. I motsetning til den litt ufrivillige rykningen som ser ut som et smil :) Et til mamma og et til pappa. Alle som har barn kjenner sikkert akkurat denne situasjonen.

-"Var det et ekte smil?"
-"Ja, det må det ha vært."

To på rad er godkjent ifølge disse foreldrene, så det noteres i logg-boka med en liten stjerne.
Vi fikk ikke noe bilde av det, men regner med det gjentar seg ved en senere anledning.

I skarp kontrast så legger jeg ved et bilde av M fra den andre enden av humørskalaen :)

Let sleeping dogs lie...

Riktignok har vi ikke slengt oss helt på samsovingen, men det hender da at ungene ender opp i mamma og pappas seng.

Her litt herlig dokumentasjon fra en kosestund en morgen/formiddag.

Bleieskiftarbeider

Lite original tittel i min situasjon, men akkurat i dag føler jeg for å klage littegrann.
Vanligvis gjør det meg fint lite å skifte bleier, men i dag ble jeg nesten litt sur når begge gutta velger å bæsje på stellebordet under stell.

Det går selvsagt fint det, men blir jo litt styr med å forsøke å redde håndkleet (en kamp som til slutt må gis opp selvsagt), tørke, tørke igjen fordi det kommer mer, passe på at føttene til småtrolla ikke blir tilgriset osv. Og hvem slipper unna disse episodene hver gang? Joda, den godeste pappan selvfølgelig.

Han kom inn og lo godt da L etter en lang affære i dag til slutt tisset på toppen av det hele. Hadde inntil da reddet håndkleet fordi jeg var så forutseende at jeg lot den gamle bleia få ligge under stumpen en stund, men da han tisset (IGJEN må jeg få tilføye) var slaget tapt.
Da han i tillegg gulpet en smule måtte begge foreldrene til slutt le...
Ungen endte opp under springen for å få skylt av seg, og virket i grunn temmelig fornøyd med det!

Sånn, klaging overstått (var egentlig mest en morsom episode som jeg smiler godt av her jeg sitter).

Home alone

Her sitter jeg alene med barna, mens far er på Lindex og nødhandler.
Etter at "alle" har overbevist oss om at vi kom til å få ALT for mye tøy, viser det seg at vi sitter igjen med to skift.

Jada, det skal nok gå bra når vi nå (foreløpig) gir morsmelkerstatning pr kopp for å ikke ødelegge for ammingen...

Hvor ble det av alle presangene? Lol, jeg tuller selvfølgelig. Vi har knapt mottatt besøk på sykehuset, så L's og M's garderobe er nok å befinne seg mange andre steder enn her i leiligheten.

Det er mye jeg kan, og vil skrive om både fødsel og opphold på barsel, men først og fremst kan jeg oppsummere spesielt første del av oppholdet med følgende link: http://dermatology.about.com/cs/pregnancy/a/puppp.htm

En sjelden tilstand som rammet nettopp meg.. Og jeg har klødd.. Og klødd.. Og klødd.. (og grått mine bitre tårer innimellom når det har røynet på..)
For "moro" skyld kunne vi selvsagt tatt bilde av herligheten, men det er dette med å ikke skremme bort evt. lesere av bloggen her. Jeg tror heller ikke at jeg egentlig ønsker noe som helst som minner om denne tilstanden.
Etter 6 døgn på barsel med denne tilstanden var det til slutt en svensk jordmorvikar som fikk en lege til å faktisk se på utslettet. Både jeg og BA har vært rimelig forbanna over å bli oversett så brutalt av legene på sykehuset. Medisiner (med delvis effekt) fikk jeg etter 3 døgn, men altså uten en konsultasjon.

Diagnosen fikk jeg i dag, 2 timer før jeg ble skrevet ut av sykehuset. 5 promilles sjanse for å få faenskapet, og selvfølgelig, det lander på min vakre tvillingmage (som forøvrig ikke er like vakker nå lenger..).
Nå er det å sette sin lit til at diagnosen er riktig, og at medisineringen fungerer. Det virker som om det er enda litt bedre, så jeg er optimist.

Det er vel unødvendig å si at den godeste jordmor Margareta skal få en liten oppmerksomhet når familien har fått summet seg hjemme en stund?!

Hjemkomsten forløp slik: Mor stavrer seg opp trappen med et stk M i bag (stavrer pga bekkenet som krangler litt etter mye tvillingamming), inn i kald leilighet og av med noe tøy og på med noe annet (mer ammevennlig).
I en veldig kald leilighet ble gutta så ammet med luene på og vogndynene dandert pent rundt Sissels ammepute.

Frossenpizza reddet dagen i dag, det gode kostholdet får vente til vi kommer litt mer i orden.
Kvelden skal benyttes til mating og soving (både for mamman og guttene)..

Noen bilder fra de første dagene.

Pappa'n har og vært å heldig at de har laget til en egen seng spesielt for ham sammen med B, så det har vært full rulle på begge foreldre både dag og natt.

Da blir det jo også tatt en masse bilder. Legger kjapt ut et part stykker her.

Sånn går nu dagan...

Nå har vi vært på sykehuset en stund og fått god hjelp av alle de flittige jordmødrene som løper rundt i gangene. De er så koselige atte. Alle besteforeldrene har vært på besøk og fått holde litt på gutta.

Nå er de her!

Gutta ankom den 1. oktober. Det ble spekulert litt i om vi skulle få en i september og en i oktober, med det ble nå begge i oktober, så da får de bursdagene sine på samme dag :)

L kom først. Han var den største av dem, og veide inn på hele 3680g. 52cm lang var han og. Var litt trøtt da pappa-fotografen skulle komme å ta bilder, men han er jo så søt når han sover og. Pappan er veldig sjarmert.

Her er L:
Litt etterpå kom M. Minstemann. Men ikke så veldig liten han heller. Han veide 3250g og var 48cm lang. Han likte ikke spesielt å være nr. to i køen og var litt stressa for det under fødselen, men da han kom ut var alt i orden :)

Her er M:

B har det bra og. Hun er sliten, men alt er vel. Pappan er mektig imponert over henne. Helt rått å se henne i aksjon. Fødselslegene ville gjerne ta patent på henne, for makan til førstegangsfødende hadde de sjelden sett. Utrolig stolt av henne nå. Hun er jo den beste da :)

Svangerskapets siste magebilde.

Vi rakk akkurat å få tatt et siste bilde av den store fine magen til B. Sånn så den ut på lørdag den 29. september.

Et lite utvalg av tøy til Smitt og Smule.. Vi har ikke kjøpt så mye mer, men vet at vi kan arve full garderobe fra tvillinggutter som er 3,5 mnd.

Nå er tøyet til alt overmål blitt vasket, og skal pakkes ned i stellekommoden.. Når mamma'n får ånden over seg igjen!

Destinasjon: ny leilighet

Vi er i boks! Bokstavelig talt. Mye esker, mye ting, ting i poser, ting vi ikke visste vi hadde og ting vi blei nødt til å ta med selv om vi ikke egentlig vil ha det. Oppdatering kommer med bilder og sånn stæsj litt etterhvert.

Den lille (?) familien?

Bakgrunnen for denne bloggen ser dere her.

To stk bebiser dyttet inn i en mage! På bildet er vi ca 26 uker på vei (man regner gjerne belastningen for en tvillinggravid som tilsvarende +10 uker til, dvs uke 36.. Dang!).

Et lite bilde av at de koser litt med hverandre..

1st!

Hei alle sammen.

Nyopprettet blågg og gode greier. Her blir det liv og morro med tid og stunder. I mellomtiden er det bare å smøre seg med tålmodighet for her kommer det til å gå "sakta i backarna".