Stikket

I dag var det tid for 3-måneders vaksine på guttene.
Både trippelvaksine (som egentlig dekker 5 ulike sykdommer) og pneumokokkvaksine.

Heldigvis hadde pappan ordnet seg fri, så vi var to om jobben. Jeg var glad for det da jeg så en av de andre i barselgruppa komme ut fra helsesøsters kontor med en hylskrikende unge på armen.

L var først ute, og han tok det som den lille mannen han er. Uten en mine fikk han første stikket, mens han klynket litt på den andre (som også sies å være den verste). Da han og pappan kom ut fra kontoret var imidlertid gutten akkurat som han pleier å være. Flinkasen!

M var også flink, men som den lille dramakongen han er, måtte han si fra litt mer enn broren. Det første stikket ble etterfulgt med et mistenksomt blikk på helsesøster Marianne; "Hmm, også du som smilte og var så hyggelig mot meg for litt siden. Jeg har mine anelser om at du hadde en finger med i spillet når det gjelder den lille svien jeg kjenner på låret nå ja!". Stikk nr to satte i gang et ordentlig hyl fra en fornærmet liten kar. Han var imidlertid ganske lett å roe ned, og det hele var nok verst for mamman.

Heldigvis har de foreløpig gullfiskhukommelse, og helsesøster Marianne var veldig fin å følge med på da vi var på barselgruppesamling etter de dumme stikkene.