I dag kan vi virkelig si at guttene oppdaget hverandre, og kommuniserte så smått.
M hadde veldig mye på hjertet. Mulig han måtte si noen alvorsord til sin storebror, og klage over at han måtte vente på han før han selv kunne få komme til verden?
L, som vanligvis har snakketøyet i orden ble helt stum og bare kikket. Men med en gang M, så et annet sted så måtte han gi et stort smil!
Dette vidunderlige skuet fikk vi heldigvis med oss begge to, da vi satt med hver vår gutt på fanget.
Mamman ble nesten litt rørt, og begynte å glede seg til å se hvordan disse to småtrolla får glede av hverandre!
fredag 18. januar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar