God jul!

Nisseunger i hus

Winter wonder land

Lenge siden sist, dagene går ikke akkurat mindre fort etter at guttene har fylt året!
Nå går L som bare det, mens M fortsatt nøyer seg med å øve seg litt. Men han har god balanse, så vi har en teori om at han kanskje plutselig går MYE når han først bestemmer seg.
Blir spennende å se!

Hvor er du?

"Hvor er lille go'gutten min?"

"Her, her, her! Ser du ikke det da mamma, at jeg var her hele tiden? Jeg ser jo deg gjennom teppet, men så er du nesten borte også. Og så var du der, og jeg var her!"

Ettåringer!

I går ble L og M ett år!

Selve dagen, og dagen før gikk mamma med mange tanker i hodet om disse små som "plutselig" har blitt så store.














Vi hadde en liten familiefeiring, og det var stor stas for både voksne og barn tror jeg.

Hadde fått et tips om at pynt av bord, levende lys osv var en av de få tingene som unger faktisk får med seg, og kan kose seg med på den første bursdagen.
Både duk og levende lys ble behørig lagt merke til og "kommentert": "SE!"!













Kake måtte de jo selvsagt også få, og det var stor stas. De har nok fått smake litt søtt før, men i går fikk de en del mer enn tidligere...

Tusen takk for alle de flotte gavene, en fin blanding av leker og bruksting!

Et lite steg for mennesket...

I dag har -BA hatt hjemmekontor, og da blir det også litt ekstra tid til ungene.
Pappaer er jo ofte flinke til å herje og ordne litt med de små, og i dag tok L sine første små skritt.
Han slapp seg ikke akkurat selv, men gikk fremover med pappans armer rundt brystkassa, og etterhvert noen skritt uten armene rundt brystkassa.

Etterhvert skjønte han veldig godt selv hva som skjedde, og ble veldig, veldig stolt. Rart at han skjønner at han har noe å være stolt av, jeg mener; at mamman og pappan jubler og skryter han opp i skyene kan da umulig ha noe med saken å gjøre?

Bilder er selvfølgelig ikke å oppdrive av slikt, for her var jo alle fullt opptatt.
M synes det er veldig stas med alt oppstyret, og liker å prøve litt han også. Men i og med at han ikke har villet gå med voksne før nå i det siste, er han ikke like ivrig på å prøve uten "hender".
Han kan imidlertid late som han nyser. I dag når mamman hermet etter hans nys, latet han som selv også, og lo hjertelig!

5 tenner har han også fått, og den 6 er nok på god vei.

Playground

Det har seg sånn at leikeplassen i borettslaget har blitt renovert. Arbeidet startet i fjor høst, og ble ferdigstilt tidlig på sommeren.

Det er blitt utrolig flott, selv om mange av apparatene nok er beregnet på store unger.
Men det er lov å kose seg for små småttiser likevel, i alle fall når man er der heilt aleine på dagtid!

Funny faces

Det er jo ikke til å komme forbi at ungene har en del morsomme uttrykk i løpet av en dag.
Noen av dem har vi heldigvis fått dokumentert.

Hjemmestrikket

Må skryte litt av andres håndarbeidsevner igjen.

Disse settene med lue, jakke og bukse er strikket av -BAs mor (smetteskjerfene er det min mor som har strikket). De ble strikket på vårparten, så nå synger de på siste verset dessverre.
Men det er mer håndstrikket i vente har vi hørt rykter om.

Gi mamma en kos!

Eller, gi pappa en kos!
Nei, ikke slå M, kose!

Vi har to kosegutter, det er det ingen tvil om.
Og L er kanskje hakket mer ekspressiv i sine klemmer. Han m'er og a'er mens han koser.

Og innimellom koser han på M med stort alvor, hvorpå M begynner å le. Tror M synes broren tar ting mamma sier litt vel alvorlig, selv om han nok er glad for at kosen setter en effektiv stopper for brorens kilevinker.

Her et eksempel på kilevink (ikke så veldig hardt da, bare sånn koseklasking liksom).















Og litt kosemosing. Etter lengre tids drøfting mellom mamma og pappa har vi kommet frem til at dette er en av "høydarene" med å ha tvillinger. Når de koser med hverandre (og foreldrene).
At man kan kose seg glugg i hjel med en unge, uten at den andre må være uten unge. ;-)

En sommer er over!

Litt trist kanskje, å allerede mimre litt over sommeren?

Men akkurat nå om dagen, så merker jeg godt at ungene må kles på mer og mer.
Da er det litt godt å ha slike bilder både i hodet, og på datamaskinen!

Under attack

Det ser ut til at vi har en liten en som vet å beskytte seg, med alle mulige midler.
Hjelm er ingen dum ide, når man har en bror som gjerne dasker til en i tide og utide.

On the road again

Mulig L har startet treninga til å bli yrkessjåfør. Han har det rette vurderende blikket i alle fall.
Kommer slikt gjennom med morsmelka kanskje?



















"Klarer jeg den svingen tro?"

...og saligheta var et bæssmorfang!

Eller bæssfarfang... Ingen diskriminering utøves av disse gutta!

Noen flotte bilder av nydelige besteforeldre som virkelig vet å sette pris på barnebarna sine.

"Du trenger nok litt hjelp med det kryssordet der, bestefar!"

"Viss jeg flørter litt mer nå, så vanker det nok litt kaffemat?!"















Trygt å utforske verden fra bestefars fang.















"Nå tar jeg nesa di, bestemor!"

Oss voksne har faktisk vært på kino to ganger i løpet av ferien, takket være velvillige besteforeldre som stiller opp som barnevakt.

Vi sier igjen; Tusen takk!

The dark night

Til tross for at -BAs store ønske for dagene som kommer er å få sett The dark knight, er det ikke det tittelen på innlegget hentyder til... :-)
Vi har vært på ferie de siste ukene, og det vil nok komme flere bilder etterhvert.

Ville først vise det hyggelige stedet vi har vært, nemlig på hytta til -BAs foreldre.
Her vakker og innbydende seint en sommerkveld.













St. Hansormer har vi også sett, både ved hytta og andre steder. Bildet av denne er faktisk tatt da vi var på hyttetur litt tidligere i sommer, utenfor Fredrikstad. Vakre og fascinerende skapninger!

The answer is: 42

Det går mot slutten av min pappaperm, og det er vel på tide med en liten oppsummering, i og med at oppdateringene på den fronten har vært heller få. Det er fint å ha noe man kan dytte foran seg :)

Det har skjedd ganske mye, og det er nesten litt rart å tenke på hvordan gutta var da jeg begynte i permisjon, og hvordan det er i dag. Det er jo alle de små tingene da, de som man nesten ikke merker noe til, eller glemmer at de ikke kunne eller gjorde for bare en uke siden.

"Sjekker du kamera så sjekker jeg blitzen."

L hadde allerede begynt å krabbe litt for 5 uker siden, men farten tok seg betraktelig opp etterhvert, og nå kan han stort sett være hvor som helt i løpet av circa femten sekunder. Han har lært seg hvordan man kommer ned etter å ha klatret opp for å trippe en liten runde langs stuebordet, og han har såvidt begynt å finne ut at det går an å sitte på knærne uten å velte (han klarer ikke å sette seg ned på rompa uten hjelp enda... Det kommer nok).

"Stilig veranda. Den er min."

M har «endelig» fått dreisen på krabbinga han og. Etter en tur til manuellterapeuten, så begynte brikkene å falle på plass. Han hadde hatt noen låsninger som var åpnet opp, og det var en helt ny gutt som kom til syne. Han hadde vært rimelig frustrert og sutrete over at broren kunne frese rundt på gulvet som en hockey-puck, men selv kom han ikke av flekken, med unntak av litt kålorm-åling, men det kommer man jo ikke langt med uten å bli sliten. Nå er det helt andre boller. Han er og den som kan sette seg fint på rompa etter litt krabbing og var veldig stolt hver gang i begynnelsen.

Obligatorisk smilebilde.

Begge gutta våre har nå fått bekreftet at de har KISS (Info). Kortversjonen er at de har hatt noen låsninger i rygg/nakke. Disse er åpnet av manuellterapeut. Vi trener litt med dem hver dag, og fått litt oppfølging av fysioterapeut, så det går så bra så. Det var ikke noen som fanget det opp, for gutta er visst ikke akkurat typiske tilfeller. Men vi mente det var nok symptomer til å ta en sjekk selv. Flinke oss (spesielt B) for at vi gjorde det.

"HÆ! KISS?! Må vi ha på sminke?"

De er også gått fra å være enkle å holde styr på til å krever konstant overvåking. Med den nye mobiliteten kom det nemlig et helt univers å utforske, rive ned, klatre opp på og ta fra hverandre. Som de jo skal. Det er vel nå vi skal merke litt til hvordan det er å ha tvillinger. For til nå så har det egentlig vært bare en dans på roser. Alt har gått som smurt. Nå blir det nok litt mer å ta tak i, hehe :)

"Vent'a. Jeg har nesten fått tak i'n."

"Pappa! Se hva som skjedde nå!"

Heldigvis har hatt en lekegrind stående, så nå kommer det godt med å kunne begrense ungene litt til tider da man på ta seg av det nødvendige i leiligheten. Det er ikke for mye protester, men tålmodigheten med grinda er noe vi må jobbe litt med.

"Særlig at jeg gidder det her lenge."

Pappan er veldig stolt av ungene da, de er så flinke så, og går å nynner på «babba, babba, babba» hele dagen. Kommer når jeg roper på dem gjør de og (vi får se hvor lenge det varer...). Det beste de vet er selvfølgelig når pappan legger seg på gulvet og lar M og L få sitte å dille med beltespenne, tenner og hår. Også er de så flinke til å sjarmere alle når vi er ute på tur til butikken eller hvor det nå enn vi er. Blide og fornøyde er hovedregelen (som vi jo vet har unntak).

Sjarmtroll på butikken.

Matveien er de begynt å skille seg en del. M tar det meste som blir servert, mens L er noe kresen, eller iallefall skeptisk. Det meste må smakes nøye og det følger gjerne noen grimasser og litt grøssing før det er ok. Det eneste som ikke har falt i smak i det hele tatt har vært fiskeboller i hvit saus (sånn på glass). Det var ikke snakk om. Ikke for M heller forøvrig, så det er tydelig at den typen mat ikke er helt klar for å bli satt på menyen.

"Er det bord på menyen?"

Jeg er jo litt i overkant ivrig med fotograferingen, og det gir seg heldigvis utslag i en del gode bilder, som dere sikkert ser. De fleste av de som er i dette innlegget er uten «juks».

Her Har M fått låne kamera til å ta et selvportrett

Nå er det bare noen dager til det er ferie for oss alle, og det blir nok fint å ha mamman med igjen, ikke minst for ungene, som jeg nok tror savner henne litt på dagtid. Det er iallefall over seg av begeistring når hun kommer hjem. Jeg håper og tror at de kommer til å være sånn når jeg kommer fra jobb og.

L syntes det var urettferdig at M fikk ta bilde av seg selv,så han måtte få kamera han og.

Det har vært mye morro, litt stress og litt slit, men jeg vilel ikke vært foruten det å ha hatt eneansvar på dagtid i en periode.

Lost

I dag døde tanten min.

Det var så altfor lenge siden sist jeg så deg!
Er så glad for at det var en hyggelig anledning.

Kjære tante, takk for alle gode stunder.

Ingen som mor?

Nå er det helg, og jeg har en uke bak meg som utearbeidende mor.
Det har gått over all forventning for min del, faktisk har det vært ørlite godt å slippe lugging en hel arbeidsdag f.eks.
Pappa steller hjemme, og det er han usedvanlig flink til.
Ungene tar det også pent, dog merker vi vel både pappan og jeg, at de blir ekstra glade når jeg kommer hjem.
Da vil de helst være oppå meg begge to, den første halvtimen.
Man blir jo myk i hjertet av sånt.

Nå gleder vi oss til helgekos alle fire!

Gode venner

Summertime

Summertime
and the living is easy
Fish are jumpin'
and the cotton is high
Oh, yo' Daddy's rich,
and yo' Mommy's good looking
So, hush little baby
don't you cry

Well, one of these mornings
You' gonna rise up singin'
Yes, you is
Then you'll spread yo' wings
and you'll take the sky
But 'til that morning comes along
there's a nothing can harm you
With daddy and mommy standing by

Jaws

Vel...

Ikke fullt så dramatisk, men L har nå fått sin første tann. Den er jo bare såvidt kommet seg forbi tannkjøttet da, men det er nå en av de små milepælene som vi foreldre koser oss over. Den kommer nok med stor fart snart, og det er lett å se at det er flere på vei. Det skal bli morro å se hvordan de forandrer seg når tanngarden kommer til syne. Det er en veldig lang makeover, kan man si.

Vi ha nå ikke vært så maniske at vi har måttet ta bilde av stasen riktig enda, men vi har noen vitnesbyrd på at tennene er på vei. L sikler mer enn noen sinne, og M gnager i vei på det meste. Han har ikke fått noe tannebisser enda, men det er nok ikke lenge før det skjer der og. Blir spennende å se hvilke det blir. Vi tar dessverre ikke veddemål. :)

Wet, wet, wet

Vi har hatt prosjekt "Ikke vær redd for å bade, L" den senere tid.
Det startet med at L utviklet en smule vannskrekk, og slettes ikke ville bade mer. Han skalv og gråt, og var tydelig redd og ukomfortabel med hele opplegget.
Gråten startet allerede ved løfting inn i badekarnisjen, så her måtte noe gjøres.

Litt brainstorming mellom mamma og pappa, og vi bestemte oss for å prøve å gjøre badingen så morsom og hyggelig som mulig, samtidig som vi ikke måtte gjøre for big deal ut av det.
Det første vi gjorde var å sette badebalja i stua, siden han reagerte allerede før han kom i vannet, tenkte vi det kunne ha noe å gjøre med de akustiske forholdene på badet.
Deretter var det nynning, synging, dikting av nye sanger og vill lek fra mamma, mens pappa holdt gutten. Litt gråt var det første gangen, men vi fikk da distrahert gutten lenge nok til at han ble både vasket og puslet med. Gråten stagget, og det virket som en relativt positiv opplevelse.
Neste gang var det samme opplegget, men ingen gråt denne gangen.
En meget alvorlig liten mann var det imidlertid, som i full konsentrasjon slo i vannet og forsøkte gjøre seg kjent med dette nye elementet.
Sist gang var det heller ingen engstelse å spore, og smilet var nå på lur mens han slo og sprutet vann til ikke en mamma eller pappa var tørr.



















M har vært en liten frosk hele veien, han er like rolig og avslappet i kroppen uansett hvilke element han befinner seg i. Etter siste gangen vil han gjerne ligge og "flyte" mest mulig på magen, så badekaret må nok tas i bruk for han så han kan få sparket fra seg litt.



















Neste gang blir det nok forsøk på bading på badet. Det er nok grenser for hvor mye laminatgulvet tåler av vann....

Hyttetur...

...og guttenes første sådan.

Etter en litt tøff tørn med omgangssyke her i heimen (som også inkluderte en liten tur på Legevakta), hadde vi kommet oss såpass alle sammen, at vi dro en tur opp på hytta til svigers.

Den ligger idyllisk til på Blefjell, og der ble det mot alle værvarsler strålende vær i palmehelgen.
Heldigvis hadde vi hatt åndsnærværelse nok til å kjøpe solbriller til guttene, for her var det hvitt så langt øyet kunne se!
To små "skibums" har vi kanskje fått oss? Det blir spennende å se, det er i alle fall perfekte forhold for utelek med og uten ski på beina, på hytta!

Kjempekoselig å ha en slik helg sammen tre generasjoner. Tror alle generasjonene hadde det fint, om enn av forskjellige grunner.
Mamma og pappa får litt avlastning, og da er det ikke først og fremst med ungene vi tenker på. Det å slippe å tenke på hva vi skal ha til middag, eller å lage den, er bare så luksus!
At guttene blir litt bortskjemte når de får oppmerksomhet 95% av våkentida merkes godt når vi er "bare oss" igjen.


Og verre skal det nok bli, for nå reiser vi nedover på Sørlandet til neste sett besteforeldre...