Bleieskiftarbeider

Lite original tittel i min situasjon, men akkurat i dag føler jeg for å klage littegrann.
Vanligvis gjør det meg fint lite å skifte bleier, men i dag ble jeg nesten litt sur når begge gutta velger å bæsje på stellebordet under stell.

Det går selvsagt fint det, men blir jo litt styr med å forsøke å redde håndkleet (en kamp som til slutt må gis opp selvsagt), tørke, tørke igjen fordi det kommer mer, passe på at føttene til småtrolla ikke blir tilgriset osv. Og hvem slipper unna disse episodene hver gang? Joda, den godeste pappan selvfølgelig.

Han kom inn og lo godt da L etter en lang affære i dag til slutt tisset på toppen av det hele. Hadde inntil da reddet håndkleet fordi jeg var så forutseende at jeg lot den gamle bleia få ligge under stumpen en stund, men da han tisset (IGJEN må jeg få tilføye) var slaget tapt.
Da han i tillegg gulpet en smule måtte begge foreldrene til slutt le...
Ungen endte opp under springen for å få skylt av seg, og virket i grunn temmelig fornøyd med det!

Sånn, klaging overstått (var egentlig mest en morsom episode som jeg smiler godt av her jeg sitter).