Julestemningen har holdt seg litt på avstand i år, men jeg kjenner at den vil komme som en liten tsunami når det nærmer seg enda mer.
Lettere hormonell som jeg er i ammetåka vet jeg at dette kan bli en veldig intens jul. Jeg er alltid lettrørt, men etter at jeg fikk guttene har det blitt reint ille.
Hørte "Det lyser i stille grender" på God morgen, Norge og da måtte jeg gråte en liten skvett ja.
Å se ned på to små skjønninger og høre verset;
"Der låg han med høy til pute,
og gret på si ringe seng.
Men englane song der ute,
på Betlehems aude eng"
Det hele ble ganske sterkt for meg. Samme med sangen "Et barn er født i Betlehem".
"En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn.
Og fødte himmelens kongesønn!
Halleluja, halleluja!
Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom!
Halleluja, halleluja!"
Det virker banalt, men julens budskap og svaret på livets gåte føles så mye nærmere når man akkurat har født selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar