Riktignok ikke fra IKEA, men den nye sofaen vår har kommet i dag.
I skrivende stund driver far med montering (her tar vi vare på de tradisjonelle kjønnsrollene), mens jeg sitter og oppdaterer litt i bloggen.
I dag fikk jeg nemlig det første ordentlige smilet fra L!
Et stort smil til mamma under matingen, da mamman begeistret fortalte at "vi skal få ny sofaaa i dag!" Det falt tydelig i smak for knøttet, som aner at det kan bli mer soving hos mamma og pappa etter at ny sofa er i hus. Da er det jo tross alt plass!!
torsdag 25. oktober 2007
Første Ekte Smil.
M kom med sitt første ekte smil i kveld. I motsetning til den litt ufrivillige rykningen som ser ut som et smil :) Et til mamma og et til pappa. Alle som har barn kjenner sikkert akkurat denne situasjonen.
-"Var det et ekte smil?"
-"Ja, det må det ha vært."
To på rad er godkjent ifølge disse foreldrene, så det noteres i logg-boka med en liten stjerne.
Vi fikk ikke noe bilde av det, men regner med det gjentar seg ved en senere anledning.
I skarp kontrast så legger jeg ved et bilde av M fra den andre enden av humørskalaen :)
-"Var det et ekte smil?"
-"Ja, det må det ha vært."
To på rad er godkjent ifølge disse foreldrene, så det noteres i logg-boka med en liten stjerne.
Vi fikk ikke noe bilde av det, men regner med det gjentar seg ved en senere anledning.
I skarp kontrast så legger jeg ved et bilde av M fra den andre enden av humørskalaen :)
onsdag 17. oktober 2007
Let sleeping dogs lie...
Riktignok har vi ikke slengt oss helt på samsovingen, men det hender da at ungene ender opp i mamma og pappas seng.
Her litt herlig dokumentasjon fra en kosestund en morgen/formiddag.
Bleieskiftarbeider
Lite original tittel i min situasjon, men akkurat i dag føler jeg for å klage littegrann.
Vanligvis gjør det meg fint lite å skifte bleier, men i dag ble jeg nesten litt sur når begge gutta velger å bæsje på stellebordet under stell.
Det går selvsagt fint det, men blir jo litt styr med å forsøke å redde håndkleet (en kamp som til slutt må gis opp selvsagt), tørke, tørke igjen fordi det kommer mer, passe på at føttene til småtrolla ikke blir tilgriset osv. Og hvem slipper unna disse episodene hver gang? Joda, den godeste pappan selvfølgelig.
Han kom inn og lo godt da L etter en lang affære i dag til slutt tisset på toppen av det hele. Hadde inntil da reddet håndkleet fordi jeg var så forutseende at jeg lot den gamle bleia få ligge under stumpen en stund, men da han tisset (IGJEN må jeg få tilføye) var slaget tapt.
Da han i tillegg gulpet en smule måtte begge foreldrene til slutt le...
Ungen endte opp under springen for å få skylt av seg, og virket i grunn temmelig fornøyd med det!
Sånn, klaging overstått (var egentlig mest en morsom episode som jeg smiler godt av her jeg sitter).
Vanligvis gjør det meg fint lite å skifte bleier, men i dag ble jeg nesten litt sur når begge gutta velger å bæsje på stellebordet under stell.
Det går selvsagt fint det, men blir jo litt styr med å forsøke å redde håndkleet (en kamp som til slutt må gis opp selvsagt), tørke, tørke igjen fordi det kommer mer, passe på at føttene til småtrolla ikke blir tilgriset osv. Og hvem slipper unna disse episodene hver gang? Joda, den godeste pappan selvfølgelig.
Han kom inn og lo godt da L etter en lang affære i dag til slutt tisset på toppen av det hele. Hadde inntil da reddet håndkleet fordi jeg var så forutseende at jeg lot den gamle bleia få ligge under stumpen en stund, men da han tisset (IGJEN må jeg få tilføye) var slaget tapt.
Da han i tillegg gulpet en smule måtte begge foreldrene til slutt le...
Ungen endte opp under springen for å få skylt av seg, og virket i grunn temmelig fornøyd med det!
Sånn, klaging overstått (var egentlig mest en morsom episode som jeg smiler godt av her jeg sitter).
mandag 8. oktober 2007
Home alone
Her sitter jeg alene med barna, mens far er på Lindex og nødhandler.
Etter at "alle" har overbevist oss om at vi kom til å få ALT for mye tøy, viser det seg at vi sitter igjen med to skift.
Jada, det skal nok gå bra når vi nå (foreløpig) gir morsmelkerstatning pr kopp for å ikke ødelegge for ammingen...
Hvor ble det av alle presangene? Lol, jeg tuller selvfølgelig. Vi har knapt mottatt besøk på sykehuset, så L's og M's garderobe er nok å befinne seg mange andre steder enn her i leiligheten.
Det er mye jeg kan, og vil skrive om både fødsel og opphold på barsel, men først og fremst kan jeg oppsummere spesielt første del av oppholdet med følgende link: http://dermatology.about.com/cs/pregnancy/a/puppp.htm
En sjelden tilstand som rammet nettopp meg.. Og jeg har klødd.. Og klødd.. Og klødd.. (og grått mine bitre tårer innimellom når det har røynet på..)
For "moro" skyld kunne vi selvsagt tatt bilde av herligheten, men det er dette med å ikke skremme bort evt. lesere av bloggen her. Jeg tror heller ikke at jeg egentlig ønsker noe som helst som minner om denne tilstanden.
Etter 6 døgn på barsel med denne tilstanden var det til slutt en svensk jordmorvikar som fikk en lege til å faktisk se på utslettet. Både jeg og BA har vært rimelig forbanna over å bli oversett så brutalt av legene på sykehuset. Medisiner (med delvis effekt) fikk jeg etter 3 døgn, men altså uten en konsultasjon.
Diagnosen fikk jeg i dag, 2 timer før jeg ble skrevet ut av sykehuset. 5 promilles sjanse for å få faenskapet, og selvfølgelig, det lander på min vakre tvillingmage (som forøvrig ikke er like vakker nå lenger..).
Nå er det å sette sin lit til at diagnosen er riktig, og at medisineringen fungerer. Det virker som om det er enda litt bedre, så jeg er optimist.
Det er vel unødvendig å si at den godeste jordmor Margareta skal få en liten oppmerksomhet når familien har fått summet seg hjemme en stund?!
Hjemkomsten forløp slik: Mor stavrer seg opp trappen med et stk M i bag (stavrer pga bekkenet som krangler litt etter mye tvillingamming), inn i kald leilighet og av med noe tøy og på med noe annet (mer ammevennlig).
I en veldig kald leilighet ble gutta så ammet med luene på og vogndynene dandert pent rundt Sissels ammepute.
Frossenpizza reddet dagen i dag, det gode kostholdet får vente til vi kommer litt mer i orden.
Kvelden skal benyttes til mating og soving (både for mamman og guttene)..
Etter at "alle" har overbevist oss om at vi kom til å få ALT for mye tøy, viser det seg at vi sitter igjen med to skift.
Jada, det skal nok gå bra når vi nå (foreløpig) gir morsmelkerstatning pr kopp for å ikke ødelegge for ammingen...
Hvor ble det av alle presangene? Lol, jeg tuller selvfølgelig. Vi har knapt mottatt besøk på sykehuset, så L's og M's garderobe er nok å befinne seg mange andre steder enn her i leiligheten.
Det er mye jeg kan, og vil skrive om både fødsel og opphold på barsel, men først og fremst kan jeg oppsummere spesielt første del av oppholdet med følgende link: http://dermatology.about.com/cs/pregnancy/a/puppp.htm
En sjelden tilstand som rammet nettopp meg.. Og jeg har klødd.. Og klødd.. Og klødd.. (og grått mine bitre tårer innimellom når det har røynet på..)
For "moro" skyld kunne vi selvsagt tatt bilde av herligheten, men det er dette med å ikke skremme bort evt. lesere av bloggen her. Jeg tror heller ikke at jeg egentlig ønsker noe som helst som minner om denne tilstanden.
Etter 6 døgn på barsel med denne tilstanden var det til slutt en svensk jordmorvikar som fikk en lege til å faktisk se på utslettet. Både jeg og BA har vært rimelig forbanna over å bli oversett så brutalt av legene på sykehuset. Medisiner (med delvis effekt) fikk jeg etter 3 døgn, men altså uten en konsultasjon.
Diagnosen fikk jeg i dag, 2 timer før jeg ble skrevet ut av sykehuset. 5 promilles sjanse for å få faenskapet, og selvfølgelig, det lander på min vakre tvillingmage (som forøvrig ikke er like vakker nå lenger..).
Nå er det å sette sin lit til at diagnosen er riktig, og at medisineringen fungerer. Det virker som om det er enda litt bedre, så jeg er optimist.
Det er vel unødvendig å si at den godeste jordmor Margareta skal få en liten oppmerksomhet når familien har fått summet seg hjemme en stund?!
Hjemkomsten forløp slik: Mor stavrer seg opp trappen med et stk M i bag (stavrer pga bekkenet som krangler litt etter mye tvillingamming), inn i kald leilighet og av med noe tøy og på med noe annet (mer ammevennlig).
I en veldig kald leilighet ble gutta så ammet med luene på og vogndynene dandert pent rundt Sissels ammepute.
Frossenpizza reddet dagen i dag, det gode kostholdet får vente til vi kommer litt mer i orden.
Kvelden skal benyttes til mating og soving (både for mamman og guttene)..
søndag 7. oktober 2007
Noen bilder fra de første dagene.
Pappa'n har og vært å heldig at de har laget til en egen seng spesielt for ham sammen med B, så det har vært full rulle på begge foreldre både dag og natt.
Da blir det jo også tatt en masse bilder. Legger kjapt ut et part stykker her.
Da blir det jo også tatt en masse bilder. Legger kjapt ut et part stykker her.
Sånn går nu dagan...
Nå har vi vært på sykehuset en stund og fått god hjelp av alle de flittige jordmødrene som løper rundt i gangene. De er så koselige atte. Alle besteforeldrene har vært på besøk og fått holde litt på gutta.
mandag 1. oktober 2007
Nå er de her!
Gutta ankom den 1. oktober. Det ble spekulert litt i om vi skulle få en i september og en i oktober, med det ble nå begge i oktober, så da får de bursdagene sine på samme dag :)
L kom først. Han var den største av dem, og veide inn på hele 3680g. 52cm lang var han og. Var litt trøtt da pappa-fotografen skulle komme å ta bilder, men han er jo så søt når han sover og. Pappan er veldig sjarmert.
Her er L:
Litt etterpå kom M. Minstemann. Men ikke så veldig liten han heller. Han veide 3250g og var 48cm lang. Han likte ikke spesielt å være nr. to i køen og var litt stressa for det under fødselen, men da han kom ut var alt i orden :)
Her er M:
B har det bra og. Hun er sliten, men alt er vel. Pappan er mektig imponert over henne. Helt rått å se henne i aksjon. Fødselslegene ville gjerne ta patent på henne, for makan til førstegangsfødende hadde de sjelden sett. Utrolig stolt av henne nå. Hun er jo den beste da :)
L kom først. Han var den største av dem, og veide inn på hele 3680g. 52cm lang var han og. Var litt trøtt da pappa-fotografen skulle komme å ta bilder, men han er jo så søt når han sover og. Pappan er veldig sjarmert.
Her er L:
Litt etterpå kom M. Minstemann. Men ikke så veldig liten han heller. Han veide 3250g og var 48cm lang. Han likte ikke spesielt å være nr. to i køen og var litt stressa for det under fødselen, men da han kom ut var alt i orden :)
Her er M:
B har det bra og. Hun er sliten, men alt er vel. Pappan er mektig imponert over henne. Helt rått å se henne i aksjon. Fødselslegene ville gjerne ta patent på henne, for makan til førstegangsfødende hadde de sjelden sett. Utrolig stolt av henne nå. Hun er jo den beste da :)
Svangerskapets siste magebilde.
Vi rakk akkurat å få tatt et siste bilde av den store fine magen til B. Sånn så den ut på lørdag den 29. september.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
