Forsinket nabovarsel

Kjære naboer! Som dere kanskje vet allerede, så fikk vi to tvillinggutter i oktober 2007.

Frem til nå har det ikke vært forferdelig mye bråk med dem, men det aner oss at dere kanskje begynner å merke at vi er blitt flere her hos oss.
Dels skyldes dette utvikling av egenvilje, evne til å ta seg frem på to bein, all moroa man kan ha med å kaste objekter i gulvet, samt at vi viser til vedlagte bilde.

Dersom det blir for ille, så får dere ta kontakt med oss, så skal vi se hva vi kan gjøre. Vi kan imidlertid ikke love fullstendig fred og ro før ungene har flyttet ut; estimert tidspunkt om ca 17-18 år.

Kosebamsen min

L er fryktelig glad i å kose, med alt og alle (omtrent alle da, han trenger nok litt tid til å bli varm i trøya om du ser han for første gang).

Til jul fikk han ny hjemmestrikket bamse av bestemor, og den ble han veldig glad i ved første øyekast.

Broren fikk selvsagt sin egen bamse, men han har ikke helt skjønt vitsen med å kose på døde ting ennå.

"Takk for det gamle!"

Lite livstegn fra vår kant, nærmest bokstavlig talt.

Hele familien ble sjuk i løpet av jula, så det var en relativt redusert gjeng som tuslet seg inn i oppgangen 1. nyttårsdag. Heldigvis går slikt over, og nå er hverdagen her igjen.

Har ikke fått lastet opp alle bildene fra kameraet ennå, men har et bilde fra nyttårsaften. Min klagesang over sjukdom kan nok spores i blikket til de avfotograferte, i alle fall hos den observante leser.



















Takk til våre fantastiske familier som har tatt i mot oss til tross for smittefare, og som har gitt pleie og omsorg til liten og stor!