Hyttetur...

...og guttenes første sådan.

Etter en litt tøff tørn med omgangssyke her i heimen (som også inkluderte en liten tur på Legevakta), hadde vi kommet oss såpass alle sammen, at vi dro en tur opp på hytta til svigers.

Den ligger idyllisk til på Blefjell, og der ble det mot alle værvarsler strålende vær i palmehelgen.
Heldigvis hadde vi hatt åndsnærværelse nok til å kjøpe solbriller til guttene, for her var det hvitt så langt øyet kunne se!
To små "skibums" har vi kanskje fått oss? Det blir spennende å se, det er i alle fall perfekte forhold for utelek med og uten ski på beina, på hytta!

Kjempekoselig å ha en slik helg sammen tre generasjoner. Tror alle generasjonene hadde det fint, om enn av forskjellige grunner.
Mamma og pappa får litt avlastning, og da er det ikke først og fremst med ungene vi tenker på. Det å slippe å tenke på hva vi skal ha til middag, eller å lage den, er bare så luksus!
At guttene blir litt bortskjemte når de får oppmerksomhet 95% av våkentida merkes godt når vi er "bare oss" igjen.


Og verre skal det nok bli, for nå reiser vi nedover på Sørlandet til neste sett besteforeldre...

Blek, men fattet

I dag har vi hatt/har to små gutter som spyr.
Det er så fælt for mammaer og pappaer å se sånt, men de små tar det med fatning.
Etter at ansiktsfargen returnerer til det litt mer normale, smiler og pludrer de mot foreldrene nesten som vanlig.
Noe mer slappe enn ellers.

Etter tips fra moren til sannsynlig smittekilde skulle det gis mat med skje, en skje hvert 5. minutt.
Mammaen måtte le litt da hun så at pappaen hadde laget vanlig mengde mat til småtrolla, men sånn er det, gammel vane er vond å vende.

Nå sover de søtt, etter å ha spist en brøkdel av hva de vanligvis spiser. Regner med det blir en tur eller tre opp i natt, men sånn er det bare...

Nå går vaskemaskinen for fullt, og vi prøver å få gjort unna en del ting i tilfelle vi får dette selv. Klok av skade kan man si, vi husker med skrekk og gru forrige runde!

Get Up, Stand Up

Nå er det vel ikke akkurat de ferskeste nyhetene som frembringes, men L har for vane å ville stå oppreist for tiden. Helst i fanget da, men om han løftes litt på, så er det opp å stå. Vi måtte jo ta noen bilder av det og, så her er de.

Mor har en liten støttende hånd på ham, for han er jo ikke akkurat kapabel til å ta noen skritt enda. Gutten er jo nettopp rundet 5 måneder.

Det blir nok med denne ene poseringen at han får stå slik. Tenk om han får ideer :)

M gidder ikke mase med den ståingen enda. Vi regner med han har bestemt at han har bedre ting å bruke energien på. Det meste skal jo tygges og bites på. Det er jo en fulltidsjobb det.

Begge gutta kan og rulle fra mage til rygg og tilbake nå, så de begynner å bli ganske mobile. Vi må ofte pent be de legge seg tilbake på "plassen" sin på gym-matta, eller eventuelt vikle beina deres ut av sprossene på grinda.