Forferdelig sliten liten kar, selv om han var på godt lag da jeg hentet guttene.
Det var bare en ting å gjøre; hans del av vogna ble lagt i sovestilling, og smokken fikk bli med hjem. Etter 70 meter var ungen i drømmeland.
Vogna ble med møye lirket opp trappa og ut på verandaen.
Så hadde mor litt hjelp med husarbeidet, mens broren sov.

Så våknet stakkaren med ett hyl, men våken var han nok ikke likevel. Her ligger han og synes synd på seg selv.
